onsdag 4. mai 2016

Hvordan velge motiv?


Tenk deg følgende: du er på malekurs i Provence (arrangert av Provencereiser). 1700-tallshuset du bor i utstråler umiskjennelig fransk stemning med sine grove stenvegger, gulv av solide fliser, samt mørke og solide tredører. Smakfulle måltider gjøres istand av vertinnen…



Formiddagsøktene er viet aktmaling, og du maler en trivelig sørlending (det er totalt fire slike i huset!). Modellens stilling velges for deg, så det eneste du trenger å gjøre er å lave et mesterverk!
Ettermiddagsøktene er imidlertid viet landskap, og du blir nødt til å velge motiv på egen hånd… Et deilig luksusproblem - men hvordan gå frem? 

Dette snakket vi om forleden, idet jeg guidet elevene rundt i eiendommens hage. Vel, nå vet jeg sannelig ikke om ”hage” er det rette ordet… For hva kaller man et særdeles romslig uteareale med svømmebasseng, palmer, et mylder av busker og planter og blomster, flere sittegrupper, hengekøye, kjøkkenhave og stort drivhus - for ikke å glemme paviljonger og patioer i tre terasser…? Er vi enige om ”park”?
Greit - jeg drev altså rundt i parken med elevene for å demonstrere hvordan jeg finner motiv!


Og da må man virkelig ikke haste med å komme i gang, bare fordi jeg-må-jo-få-malt-et-eller-annet!!! Mitt første råd er å bruke litt tid på å gjøre seg kjent med plassen man befinner seg på. En av grunnpilarene for et vellykket resultat er nemlig at man føler begjær eller glede over motivet. Da kan landskapskurs medføre den ekstra utfordring at man reiser til et motiv man ikke nødvendigvis ville ha valgt ellers.

Hvis du vet hva du vil male, så er jo saken klar: sett igang! Lag gjerne en grov disposisjon av de forskjellige elementene i motivet, bl.a. for å være sikker på at forholdene stemmer – og for å sikre at du faktisk får plass til det valgte utsnittet på lerretet ditt. Dette kan du gjøre med kull på lerret.

Hvis du er usikker på hvilket motiv du skal velge, så kan det være fordi:
• Du ikke finner ett bestemt motiv du liker
• Du finner flere motiver du liker

Ett tips er i så fall å ta med tegneblokken, og simpelthen lage grovtegninger av de forskjellige alternativene. Hensikten er i så fall ikke å lage ferdige tegninger, men kun å ”teste ut” motivet. Da studerer du motivet grundigere enn om du bare står og ser, og det kan skje én av ihvertfall tre ting:

1) Du oppdager at et tilsynelatende utiltrekkende motiv faktisk er tiltrekkende
2) Du oppdager at et tilsynelatende tiltrekkende motiv faktisk er utiltrekkende
3) Du oppdager at et tilsynelatende tiltrekkende motiv faktisk er tiltrekkende

Denne fremgangsmåten har altså den fordel at du blir mer kjent med motivet. En ekstrabonus blir følgelig at du allerede har laget motivet en gang når du starter på selve maleriet. Min idé er at psykologisk så virker det følgelig ”lettere” å starte på maleriet. Du gir deg selv denne beskjeden (mer eller mindre ubevisst): Dette kan jeg jo, jeg har gjort det før! Det er som å reise til en utenlandsk by du kjenner fra før: det blir et gledelig gjensyn.


Etter en deilig lunsj vandret jeg derfor først alene rundt i hagen, for å forberede meg til ettermiddagsøkten sammen med elevene. På den runden valgte jeg ut endel motiver, og vil nå forklare hvorfor jeg opplevet dem som mulige kandidater.


På mine kurs vektlegger jeg ofte helt grunnleggende prinsipper, som det å finne korrekt farve og proposjoner. I dette innlegget vil jeg imidlertid gå noe videre, og forklare noen komposisjonelle regler. Man vil ha nytte av disse, uansett hvilket nivå man befinner seg på.

Grovt sett handler det om å finne følgende i motivet:
• Sammenhenger og gjentagelser (f. eks. parallelle linjer)
• Rytme (finne energien/retningen i motivet, og kanskje understreke denne i formatet)


Alt dette binder nemlig vidt forskjellige elementer sammen, selv om de befinner seg langt fra hverandre i motivet.


Eksempel 1:
  
Utsikt over Cotignac

Et av motivene jeg fant ser man fra hagens ”tredjeetasje”, hvor man ser utover Cotignac (se øverst). Du la antagelig også merke til den relativt dominerende sypressen…
Men noe av det første jeg la merke til, var faktisk en tydelig diagonal som går fra trelinjen til venstre. Den tas opp av retningen på takene, og ”lander” på vasen nede mot høyre:





Denne diagonalen gjentas også i taket til det grå huset fremme i bildet, samt i sengen fremst (se tynnere streker):



Deretter så jeg en temmelig tydelig diagonal gjennom høyre trelinje, samt hvordan retningen (eller energien) fra denne tas opp av den skrå taklinjen (litt til høyre for midten av bildet).

Du ser kanskje hvordan det dominerende taket til det første huset (med fire piper) også spiller på lag med denne diagonalen?



Legg også merke til hvordan denne diagonalen gjentas i skyene!

Her er motivet komponert så perfekt at det er fristende å gjenfortelle John Constables utsagn om at naturen komponerer bedre enn man selv kan… Vel, han hadde jo da studert komposisjon grundig i forkant – og nettopp derfor var han istand til å gjenkjenne en bokstavelig talt naturlig komposisjon: 




Ser man på Constables (og Lars Hertervigs) komposisjoner, så finner man alltid noen klare horisontale og vertikale linjer. Hvis det er for mange vannrette linjer i et motiv, så trenger man noen "oppstrammere". Den vertikale linjen er selvfølgelig sypressen i dette tilfelle… : 





… man kan også se hvordan retningen på sypressen finner sine ekko i husene og pipene (tynnere linjer)… :




Resultatet blir en krysskomposisjon, med en klar vertikal linje i tillegg. Fordelen med å se etter slike linjer, er at det gir deg en forståelse av sammenhengen i motivet. Dette er den profesjonelle måten å tenke på: man må hele tiden beholde oversikten. Det er nettopp dette prinsippet jeg forsøker å lære mine elever når jeg sier om det å starte et maleri:

Første prioritet er en uferdig helhet. Sørg for å arbeide på alle delene av maleriet. Dette er fundamentalt, ettersom det du maler ett sted har en sterk påvirkning på det som skjer et annet sted.

Bevissthet om rytmen og retningene i motivet styrker din evne til å arbeide på hele bildet ”samtidig”. Og det gir en forenet helhet i maleriet:


                 




Eksempel 2: 

”Svalgang” med fiskedam, fra hagen i Cotignac



Rett ved svømmebassenget finner du denne "svalgangen", med en slags fiskedam (karper!) og tak av tørkede kvister. Det som slo meg umiddelbart var suget innover til benken i forsvinningspunktet. I tillegg gir kvisttakets bue en "tunnelfølelse", som fører blikket innover. Motivet appellerer til meg fordi det har en tydelig retning (eller "energi"). 
I tillegg svinger gangen lett til høyre etter den lille trappen, slik at veien innover svinger seg, eller får en "rytme". Vi mennesker beveger jo oss ikke snorrett, så dette vil virke tiltrekkende på tilskueren. "Fortellingen" blir (f. eks.) at tilskueren opplever følelsen av å gå innover i motivet. 
Rytmen vil da se slik ut: 




Jeg kan også skifte vinkel, og dermed tyngdepunkt. 
Hvis jeg f. eks. flytter meg til høyre, så blir fiskedammen noe mer dominerende:




Den blir simpelthen en større hindring for å gå inn i motivet. Hvis jeg spiller kortene riktig, så vil imidlertid dette skape mer intensitet i motivet - nettopp på grunn av hinderet. Hvis tilskueren vil "gå" inn i motivet, så må han nødvendigvis bevege seg mot venstre, før han går videre inn: 





Ved nærmere ettersyn blir jeg klar over hvordan kanten på dammen og treet sammen danner en vertikal linje (treet står plassert til høyre, rett etter trappen). Dette binder sammen for- og bakgrunn, ettersom de tar del i samme bevegelse:


Heldigvis er både heller og kanten på dammen like, både i farve og valør. Da blir ikke den perfekte todelingen for åpenbar. Hvis solen i tillegg kommer inn fra venstre, så kan du bruke lyset på hellene til å "dra" forgrunnen fremover - og dermed skape enda mer dybde. Legger du på lys i forgrunnen, så blir nødvendigvis også benken "dyttet" lenger bakover, fordi den befinner seg i skyggen.  


En annen fordel er at nedre del av svalgangen opptar mer enn halvparten av formatet loddrett. Da blir fremste del større og "tyngre", og strekket innover blir enda lengre. Den faktiske midtlinjen i motivet er markert med rødt:



Eller kanskje jeg vil fokusere på selve fiskedammen? I så fall lar jeg den okkupere mer av formatet, slik som her: 




Komposisjonelt er det i så fall fordelaktig at kanten på dammen "skyter" en snorrett linje inn til benken. Dermed får tilskueren også her den mulighet å vandre videre, istedetfor kun å bli stående ved dammen. Fortellingen blir mer tvetydig: 




Eksempel 3: 

Trapp,  fra hagen i Cotignac

Besøk på vingård og deilige fellesmiddager til tross: et seksdagerskurs kan gå utover energinivået - spesielt når solen steker… Da kan løsningen for noen være å velge et "enklere" motiv! Her ser du én mulighet



Men hvordan beveger rytmen seg her?
Bak spørsmålet skjuler det seg en historieforteller, det skal innrømmes. Det finnes så mange ”bilder” her i verden, så hvorfor ikke heller male fortellinger?
Så kanskje jeg burde omformulere spørsmålet slik: Hva skjer i dette motivet? Poenget mitt er ikke at det skjer noe helt konkret, for det er ingen mennesker her. Det er mer et spørsmål om å fortelle tilskueren hva som kan skje her: for eksempel at noen går opp (eller ned) trappen.
For meg blir et motiv straks mer tiltrekkende når jeg forestiller meg slikt. (Den amerikanske maleren Andrew Wyeth er et strålende eksempel på det).


Jeg ser her for meg at noen går opp trappen…




…deretter går de over patioen…




… og opp neste trapp…



…så enkelt!

Synes du fortsatt dette er vanskelig? Fortvil ikke…
Hvor fem eller flere er samlet i mitt navn, der er jeg midt i blandt dem!

Velkommen som medlem i min malekursgruppe på Facebook: Malekurs ved Jan-Ove Tuv.






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar